Jørgen Løvland (1848–-1922) ble det frie og selvstendige Norges første utenriksminister. Sammen med statsminister Christian Michelsen og Fridtjof Nansen omtales han som ”en av de tre store” i striden om løsrivelsen fra Sverige. Løvland ledet den stedlige norske statsrådsavdelingen i Stockholm i møtet i Stockholm 27. mai 1905 der Kong Oscar II nektet å sanksjonere loven om opprettelse av et egetnt norsk konsulatvesen. Dette medførte at de norske representantene i regjeringen 2 dager senere trakk seg fra samarbeidet som igjen ledet opp. Avgjørelsen førte til unionsoppløsningen samme år. 
Denne posthume bysten av Løvland ble utformet av Anders Svor i 1927 til den tidligere ministerens grav i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Ved feiringen av hundreårsdagen for unionsoppløsningen 1905–-2005 reiste man også et eksemplar av Svors byste av Løvland utenfor Utenriksdepartementet på Victoria terrasse. Med konsentret blikk, men bekymret mine, skuer ministeren utover 7. juni-plassen, oppkalt etter dagen for unionsoppløsningen. 
I Svors tolkning er Løvland fremstilt som en eldre herre. Alderens spor er tydelige i poser og furer i ansiktet, men det er en staselig mann med lett idealiserte trekk kunstneren har gjengitt. Bysten er gitt kolossalformat, som sammen med en streng og stilisert form medvirker til inntrykket av en klok og myndig minister.
En slående likhet med modellen er tydelig i alle Svors portrettbyster, og det er disse som regnes som hans betydeligste innsats som billedhugger. Med sin frodighet og treffende karakteristikk ansees portrettstatuen av hvalfangstpioneren Svend Foyn i Tønsberg som Svors  viktigste monument. 
Portrettbyster av nasjonens kjente menn og kvinner var fremdeles en viktig inntektskilde for skulptører i mellomkrigstiden. Svors byste av Løvland ble til i en for kunstneren intensiv arbeidsperiode der han i portretter tolket flere av ministrene fra 1905-regjeringen, inkludert Christian Michelsen, handelsminister Sofus A.B. Arctander og finansminister Gunnar Knudsen. Også hans byster av Fridtjof Nansen, Roald Amundsen, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson kjennetegnes av en frapperende portrettlikhet og en treffende personkarakteristikk. 
Som flere andre norske billedhuggertalenter, blant annet Vigeland, kom Svor fra bondestanden og begynte med treskjæring i ung alder hjemme på gården i ung alder.  I 1882 fikk han stilling som treskjærer i en pianofabrikk i Kristiania. Samtidig begynte han på Den kgl. Tegneskole under Middelthun. Våren 1886 reiste Svor til København, der han kort tid var elev av Stephan Sinding før han startet som marmorhugger og elev hos Vilhelm Bissen. Samtidig gikk han på Kunstakademiet. Med statens stipend kom Svor til Paris vinteren 1894,. der han ble sterkt påvirket Under oppholdet mottok han sterke inntrykk av Rodins kunst.
Løvland var setesdøl og en av Norges mest sentrale politikere i nær 35 år. Både på fars- og morssiden var det stortingsmenn i slekten. Løvland var lærer, amtsskolestyrer og avisredaktør før han ble valgt til Stortinget for Venstre i 1886. Han var også odelstingspresident og stortingspresident 1913-15. Løvland bekledte både arbeidsministerembedet, var utenriksminister 1905-07 og statsminister og utenriksminister 1907-08. Han avsluttet sin politiske karriere som kirke- og undervisningsminister og satte blant annet dype spor etter seg som språkpolitiker. Løvland sto for fornorsking og det var hans forslag å gi kongen og kronprinsen de gamle norske navnene Haakon og Olav. Etter norrøn tradisjon fikk bispedømmene navn som Oslo og Hamar, mens fylket Nedre Bergenhus ble til Sogn og Fjordane og Smaalenene til Østfold. 
. 
Litteratur: Norsk kunsthistorie, bd. 2, 1927, s. 327f.
O. Gullvåg og P. O. Svor: Anders Svor og Svor-museet, 1954
O. Thue: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
Norges Kunsthistorie, bd. 5, 1981, s. 332–335
S. R. Thue og O. Thue: biografi i NKL, bd. 4, 1986
Jan Kokkin, Anders Svor. I Norsk biografisk leksikon.  http://nbl.snl.no/Anders_Svor.
https://www.sprakradet.no/Topppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_4_2006/Loevland/

Tekst: Kathrine Lund

Portrett av Jørgen Løvland

Henrik Lund