Veien til regjeringskvartalet

Kunstverket av Vanessa Baird (f. 1964) hang tidligere rett innenfor slusene i Midtkvartalet, men ble ønsket inn til utenriksministeren for noe tid tilbake.  Det henger der som en fin gest til UDs vei videre til det nye Regjeringskvartalet.

Verket har den lange tittelen "Fuglene vil bli skremt, men bare et øyeblikk, som etter et skudd, så flyr de tilbake til trærne, til redene sine."
Tittelen er hentet fra forfatteren Thomas Espedal (f. 1961).

Dette er en stor akvarell (153x102 cm). Akvarell var et foretrukket maleri både i tidlig forskning og illustrasjon. Vi kjenner alle fantastiske bilder i denne teknikken fra de store oppdagelsesreisene innen biologi, geologi og zoologi. Maling med akvarell ble også en øvelse som inngikk i overklassens dannelseprosjekt. Kvinner, som på denne tiden ikke hadde tilgang til akademiene og kunstutdannelsesinstitusjonene, brukte dette formatet og det er ofte betegnet som et feminint medium. Akvarellen er en teknikk som krever stor fintfølelse og hurtighet for å skape det rette uttrykket. 
Blant de najonalromatiske malerne fra slutten av 1700-tallet og tidlige på 1800-tallet ble akvarellen brukt i møte med motivene ute i naturen. Med akvareller og tegninger som utgangspunkt ble de store landskapene i oljemaleri malt ferdig inne i atelieret. Akvarellen har derfor i stor grad blitt sett på som underordnet i forhold til oljemaleriet- en teknikk for skissene. 

Bildet i UD viser byggene Vanessa Baird møtte på veien fra sitt hus og til et midlertidig atelier hun disponerte i den bombeskadde s-blokka i regjeringskvartalet. Hun disponerte disse lokalene mens hun arbeidet på de 3 store maleriene som skulle inn som utsmykning i R6 hvor Landbruk- og matdepartementet og Helse- og sosialdepartementet flyttet inn i 2012. Det ble en stor debatt vedrørende motivene i Bairds bilder og det endte med at det siste tredjedelen av verket ikke ble montert i bygget. Det henger når i kontorene til Norsk kulturråd.

Baird har gjennom hele sine karriere malt en billedverden med ganske direkte og vulgære scener, som på ingen måter rosemaler hverken modellene eller omgivelsene. Hennes beskrivelse av nærmeste familie, venner og seg selv kan virke som er helt uten filter og ukritisk selvutleverende. Men det er mye humor og absurditet samtidig som ønsket av å sjokkere ligger langt fremme hos Baird. Sammen med sin venn og kollega Mette Hellenes (Kebbevennene) har de to levert tegneseriestriper med rå observasjoner av seg selv og kunstlivets irrganger i hovedstaden. 

I en serie akvareller "Me, my father and somewhere else" ser vi hennes far arkitekten Erik Hultberg(1932-2008) i siste delen av sitt liv. Det er en utmattet og utarmet gammel mann som ligger som en levende død i sengen eller siger ned fra en lenestol på gulvet. Men det er  allikevel skildret på en måte som man ser at Baird hadde et veldig nært forhold til sin far. Og når faren tilslutt skildres på sengen under et laken har akvarellen fått påskriften "a grief observed". 

UDs akvarell viser flere bygg som Baird har passert på sin vei hjemmefra hvor hun bor sammen med sin mor og sine tre barn til atelieret i regjeringskvartalet. Både signalbygg som rådhuset, Kunstnernes hus, Deichmanske, høyblokka og  y-blokka er skildret i detalj, men på et skakt og skjevt vis. Hun har også med andre viktig bygg på veien hjem, som pølsekiosken i Waldemar Thranes gate.  Bildet er like mye arkitektur som det er et portrett av hennes far. Bygget blir beskrevet og omtalt som helter og på en måte menneskliggjort. 
Nå har også UD begynt på sin vei til regjeringskvartalet, som unektelig vil bli en reise både i arkitektoniske uttrykk og med store og spennende forandringer i vente. 

Fredrikke Schrumpf

Fuglene vil bli skremt, men bare et øyeblikk, som etter et skudd, så flyr de tilbake til trærne, til redene sine...

Vanessa Baird