Ved første øyekast ser denne akvarellen ut til å vise Victoria Terrasse, bygget som huser Det Kongelig norske utenriksdepartement. Men det er bare tilsynelatende. En observant betrakter vil se at bygget, både i dimensjonene og detaljene, skiller seg fra anlegget slik det fremstår i dag. Og det skyldes ikke at Ruseløkkbasaren er fjernet og erstattet av en betongkonstruksjon fra 1960-tallet, men derimot at akvarellen er datert 1876, mens ”Terassen” ble reist mellom 1884-90 med Henrik Thrap-Meyer som hovedarkitekt. Arkitekt og akvarellmaler Wilhelm von Hanno døde i 1882 og kan aldri ha sett Victoria Terrasse ferdig. Hvorfor har han da malt denne akvarellen?
Bak oppføringen av dette bygget skjuler det seg et aldri så lite drama med rivalisering, rykter og injuriesøksmål - og det lenge før kranselaget! Også fortsettelsen skulle bli dramatisk. 
Victoria Terrasse var et prestisjebygg, samtidens mest moderne og lukseriøse leiegårdsanlegg.  Bygningskomplekset strakk seg over tre kvartaler med en imponerende fasade på hele 180 meter. Leilighetene var utstyrt med elektrisk lys og innlagt vann. Også saltvann fra Oslofjorden kunne et kresent Christiania-borgerskap tappe i badekaret om ønskelig! Gårdene er i pusset tegl med ornamentering i flere historiske stiler. Her er kupler og spir, skifertak, mønekammer og vindusgitter i smijern, sistnevnte med byggherren, konsul Peter Petersens initialer. Hit flyttet bl.a. også dramatikeren Henrik Ibsen. Men utleievirksomheten gikk dårlig og i 1913 ble anlegget solgt til den norske stat. Etterhvert har Utenriksdepartementet disponert arealene alene. Under okkupasjonen 1940-45 var ”Terrassen” det tyske Gestapos hovedkvarter. To mislykkede allierte bombeangrep resulterte i flere døde og et nordkvartal med skader, gjenoppbygget i 1962 etter tegninger av Arnstein Arneberg(?) 
Henrik Thrap-Meyer ble hovedarkitekten bak Victoria Terrasse. Det denne akvarellen viser, er hans rival Wilhelm von Hannos utkast. Begge var blant Norges ledende arkitekter i annen halvdel av 1800-tallet.  
Men byggherren kan ikke ha vært helt fornøyd med Thrap-Meyers første tegninger. Han henvendte seg til von Hanno som utformet et alternativt forslag slik denne akvarellen viser. Det må ha kommet førstnevnte for øret. Og han bar på gammelt nag fra år tilbake. At von Hanno også tegnet utkast til bygget, som skulle bli byens stolthet, må ha provosert Thrap-Meyer sterkt. Han kom med grove beskyldninger mot kollegaen som svarte med å stevne ham for injurier. Von Hanno vant saken og beskyldningene ble kjent ”døde og maktesløse.” 
Da Victoria Terrasse endelig ble oppført, var det hovedsakelig etter Thrap-Meyers tegninger,
men planen fulgte von Hannos hovedskjema med oppdeling av anlegget i tre kvartaler. Komplekset fikk navn etter den daværende svensk-norske kronprinsesse Victoria som etter unionsoppløsningen ble dronning av Sverige. 
Mens Victoria Terrasse er Thrap-Meyers fremste bygg har von Hanno satt sitt preg på store deler av Oslo sentrum. Både Norges Geografiske Opmaaling på andre siden av Slottsparken, store deler av St. Olavsgate, Oslo Militære Samfund og Grønland kirke, brann- og politistasjon er hans verk. Han tegnet også Trefoldighetskirken sammen med H.E. Schirmer etter forlegg fra Chateauneuf. 
Wilhelm von Hanno er også opphavsmannen til verdens eldste frimerkemotiv i kontinuerlig bruk, ”Posthornfrimerkene” lansert i 1872. 

Litteratur:
Trond M. Indahl, ”Victoria Terrasse- en drøm om kosmopolitisk storby” i St. Hallvard nr. 3/1980 s. 174-181.  
Trond M. Indahl «Victoria Terrasse, et borgerlig leiegårdsanlegg i Kristiania. Magistergradsavhandling i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo 1980. 
 Tekst: Kathrine Lund


Utkast til Victoria Terrasse

Wilhelm von Hanno