Nils Ihlen (1855–-1925) var Norges utenriksminister ved utbruddet av første1. verdenskrig. Han satt i Gunnar Knutsens  2.andre regjering fra 1913–-20. Han var også arbeidsminister i Knutsens første regjering da den såkalte jernbaneplanen ble vedtatt, noe som innebar bygging av både Dovre- og Bergensbanen. Da Norge i 1920 fikk suverenitet over Spitsbergen var Ihlen involvert.  
Som utenriksminister var Ihlens hovedutfordring å holde Norge nøytralt og ivareta landets økonomiske selvstendighet i forhold til de krigførende parter. Men stormaktene hadde behov for forsyninger, både av fisk og mineraler, og Ihlen måtte føre en bevisst og til tider omstridt ”uthalings- og alliansepolitikk.” Sett i lys av at det lyktes å holde Norge utenfor krigen var strategien vellykket, noe som sikret Ihlen et godt ettermæle.   
Omstendighetene rundt Henrik Lunds portrett av ham er ikke kjent. Det ble malt to år etter at Ihlen gikk av som utenriksminister og det er en trett, men verdig mann Lund har karakterisert . For å synliggjøre den autoriteten Ihlen var i besittelse av lar kunstneren ham fylle hele bildets bredde. Den aldrende mannen er gjengitt som en høvding der han sindig og rolig møter betrakterens blikk. Bakgrunnens livlige fargesymfoni kontrasteres i Ihlens mørke dress og figurens tunge utforming.  
Henrik Lund var ikke bare en svært anerkjent portrettmaler, men også blant de mest populære. Spøkefullt er det blitt sagt at det går raskere å nevne dem som ikke ble malt av Henrik Lund enn dem som faktisk ble det.  Det er selvfølgelig en infam  overdrivelse, men påstanden har noe for seg. Rekken av betydelige personligheter innenfor kultur- og samfunnsliv som er foreviget av ham er lang. Lund fikk også internasjonale berømtheter som vitenskapsmennene Albert Einstein og Niels Bohr til å ”sitte” for seg. 
Mye av Lunds suksess som portrettmaler tilskrives hans skarpe iakttakelsesevne og frodige personlighet. Han la vekt på å skape en god atmosfære i portrettsituasjonen, og modellene trivdes i hans selskap. Forfatteren Knut Hamsun, som lot seg portrettere av Henrik Lund hele ti ganger, fortalte at ”[...] Det satt jo et makeløst Bergensmunntøy på ham ”   og karakteriserte kunstneren som ”et solsystem i seg selv.” Mannens munterhet  avspeiles også i hans ofte siterte valgspråk: ”Ingen komplet dag uten en hyggelig aften.”

Selv om Lund fikk skolering både ved Harriet Backers maleskole og på Tegneskolen rundt 1900 betraktet han seg som autodidakt. Det ga høyere anseelse i kretsen av kunstnere og bohemer som han vanket med. Også malere som Ludvig Karsten, Bernhard Folkestad og Arne Kavli inngikk blant de såkalte ”munchianerne” eller ny-impresjonistene, som de også kaltes. Betegnelsene henspeilte på det fargesterke og frie maleriet kunstnerne forfektet. Det pekte naturligvis også på fascinasjon for Edvard Munch. 

K. Fasting: Nils Claus Ihlen, 1855 – 24. juli – 1955, 1955
http://www.dnva.no/binfil/download.php?tid=58231
Signe Ihlen Tønsberg , Anne Fredrikke Schrumpf  om Nils Ihlen i UDposten 2014
Berg, Roald. (2009, 13. februar). Nils Ihlen 1. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 20. juni 2014 fra http://nbl.snl.no/Nils_Ihlen_-_1.

Tekst: Kathrine Lund