Tømmerkjøring viser henting  av tømmer med hest vinterstid og er et av Harald Kihles hovedmotiververk fra etterkrigsårene. Maleriet ble kjøpt på Høstutstillingen, det offisielle kunstlivets fremste symbol, i 1950. Kihle malte ofte motiver fra landsbygda og bøndenes hverdagsliv slik det fulgte årstidenes gang. Særlig hesten og samspillet mellom hest og mann er et tilbakevendende tema hos ham. Dette motivet med tømmerdrift på gamlemåten er et godt eksempel på den tradisjonsbærende og nasjonsforherligende etterkrigskunsten. Å male vinter og tradisjonelle norske næringsveier syntes mer påkrevd etter okkupasjonen enn på lang tid og Kihles maleri kan sees som en ny form for nasjonalromantikk. 

Den direkte bakgrunnen for maleriet finner vi i miljøet rundt Kihles venn og mentor, Henrik Sørensen. Gjennom ham fikk Kihle ta del i kretsen som fra 1940-tallet av ble invitert av godseier Nils Young Fearnley til Ås gård ved Råsjøen i Hakadal. Fearnley arrangerte sammenkomster i mars hvert år som strakk segom over en ti–-tolv dager. Da samlet han svenske og norske kunstnere og kulturpersonligheter, som malerne Willi Midelfart, Per Krohg, svenske prins Eugene, dikteren Pär Lagerkvist, kunsthistoriker og riksantikvar Harry Fett og arkitekt Arnstein Arneberg. Tanke- og meningsutveksling i kombinasjon med skriving, maling og sosialt samvær var rammen rundt disse treffene.    

Daglig arbeidet kunstnerne ved staffeliet, og en rekke av Kihles motiver fra disse årene kan knyttes til oppholdene hos Fearnleys. Blant annet malte han Sørensen som igjen portretterte Harry Fett. Kihle festet også et portrett av Lagerkvist til lerretet. Ved Råskjøen ble det fremdeles drevet tømmerdrift på tradisjonelt vis. Henting  av tømmer med hest har lange tradisjoner både i Norge og Sverige. Spesielt fra begynnelsen av 1800-tallet skjøt tømmerdriften fart, eksporten av tømmer økte, og sagbruks- – og papirindustrien vokste fram. I Norge har hest vært i vanlig bruk i tømmerdrift helt fram til på 1960- –tallet. Først da ble det vanlig med traktor og skogsmaskiner.  
  
Som bildets hovedfigur har Kihle plassert hesten sentralt i maleriets fremre kant, mens hestekarene som klargjør trekket er redusert til mindre bifigurer. Både i formspråk og fargebruk er Tømmerkjøring typisk for Kihles maleri i etterkrigsårene. Det preges av kunstnerens dempede og begrensede palett der valører av grått, grønt og brunt, samt svart var mest brukt. Kjensspak  er også den grove og litt naive figurtegningen og pastose penselskriften der strøket følger landskapets former. Med bakgrunn i den uttrykksmessige knappheten som kjennetegner bildene hans er Kihles maleri blitt sammenlignet med omkvedet i en folkevise. De er som verselinjer som gjentas med små variasjoner. 
Ved siden av motiver med hester er det fremfor alt landskap og folkeliv i Telemark som har preget Kihles billedverden. Allerede på slutten av 1920-tallet søkte han til avsidesliggende  områder som Hjartdal, Flatdal og Dyrlandsdalen. I disse bygdene levde folk som de alltid hadde gjort, og byggeskikken her, folkekunsten, sagn og myter ga næring til Kihles billedverden. 
Maleriet ble kjøpt på Høstutstillingen, det offisielle kunstlivets fremste symbol, i 1950.
Litteratur:
Øivind Storm Bjerke og Svein Olav Hoff, Harald Kihle. Natur og erotikk. Labyrinth Press,  

Tekst: Kathrine Lund

"Tømmerkjøring" (Hakadal)

Harald Kihle